INSTANT COFFEE

Mandag meldte jeg meg endelig inn i et treningsstudio. Har vært der to ganger allerede, så dette går rette veien. Eller ikke, siden jeg konsumerer mer enn hva jeg vanligvis ville ha gjort. Fy fader, det koster 1 kr per bakevare på bakeren i førsteetasje av huset vårt. Det er skummelt. 

Ellers har vi oppdaget «Día», en normal matbutikk, rett borti gata. Hele denne tiden har vi kun trodd at vi hadde superchino med dyre priser og lukten av død, men kun et kvartal lenger bort fant vi gull. Det tar virkelig tid å bli komfortabel med denne byen. 

Jeg har endelig kjøpt meg kaffe. Instantkaffe, vel og merke, men det er bedre enn livet uten. 

Advertisements
Merket med , , , ,

Påskeplaner.

I påsken, «la Pascua», reiser Cecilie, andre chicas og jeg til Uruguay med ferge. Vi skal besøke Colonia og mest sannligvis Montevideo. Kanskje til og med Punta del Este. Dette blir første tur ut av byen for min del, om man da ikke regner med den sinnsykt dyre togturen på til sammen 12,50 kr til Tigre i helga. For ikke å glemme de 50 kronene for båtturen!!!
I tillegg til fem dager i Uruguay skal jeg på konsert(er)! Foreløpig har jeg kjøpt til den ene dagen der blant annet The Black Keys, The Hives, Pearl Jam og Hot Chip spiller.
Bilde

Esta padre!

Merket med , , , , ,

IMG_0287IMG_0318IMG_0355IMG_0375IMG_0415

Vinsmaking, middag, Masa Critica, mer middag og romantisk båttur i Tigre

Romantisk weekend for to

Cecilie og jeg reiste en tur til Tigre på søndag, og har stort sett tilbragt hele helgen sammen med shopping, middag og båttur. Endelig fri fra Ida!!! Heheh, neida.

Merket med ,

Me cuesta pronunciar la doble ele.

Bilde

¡Buenas tardes, chicos!

Wo worries, jeg skal ikke begynne å skrive på spansk slik jeg begynte å skrive engelsk da jeg var i USA. Eller burde jeg si no pasa nada? 
Buenos Aires er en STOR by delt opp i mange barrios. Vi bor i el barrio de Monserrat, rett ved grensen til San Telmo. Det er merkelig hvor fort vi har blitt vant til ord, uttrykk og gjøremåter, men det er ennå lenge igjen til spansken sitter. Los porteños (Buenos Aires’erne) snakker så himla fort og velger i tillegg å gjøre ordene mest mulig utydelige. Det er som en evig sørpe av stavelser. 

Vi har skole hver ukedag på Universidad de Buenos Aires, ingeniørbygget. Akkurat nå har elevene sommerferie, så det er stort sett bare blonde mennesker å se i gangene. Gåturen tar rundt en halvtime hver vei, så det blir forsåvidt nok av trim. Spising er også høyt på agendaen. 
Jeg har tre kjempeflinke lærere, to av de underviser spansk. Studiet er delt opp i leksjoner og seminarer, hvor et seminar betyr små grupper som skal praktisere mest mulig. Jeg føler allerede at jeg har lært mye nytt i forhold til hvor mye spansk jeg egentlig har hatt i mitt liv. <Nada. 

Prisene er lave på øl og kollektivtransport, fra lave til normale på butikkmat, «høye» på resturanter og barer. Det er nå blitt en tragedie å betale 30 kr for en vare, når man kanskje kan finne den til 5. 
I går kjøpte jeg meg en crappy telefon til 200 kr som jeg kan ta med meg ut uten å frykte å bli robba. Den er nå faktisk fancy nok til å ha lommelykt og radio da. Penga flyr, og jeg aner ikke hvor. Vi er nå kanskje en smule mer aktive her enn hva som er vanlig i norsk hverdag, og da går det ofte med litt penger her og der. 

Det er vanlig for en argentiner å spise middag etter kl. 21, for så å ha vors til 1-2 om morgenen da klubber normalt ikke åpner før 2. Deretter danser de til 6-7-8-9 dagen etter. Soving skjer på søndager. Et stakkarslig forsøk på denne livsstilen ble gjort av meg og mine romkamerater + noen svensker i går, men det ble til at kvelden var over kl. 4 da jeg fant meg selv sovende i en bar. Vi gjør et nytt forsøk i kveld, men sannsynligheten for like stor fail er høy. 

Hva mer jeg kan skrive vet jeg ikke, så jeg avslutter her. 
¡Hasta luego! 

¿Qué tal?

paraty-wallpaper

¡Hola!
Da var det gått halvannet år siden sist, og godt er det. Om jeg skulle ha fortsatt å skrive ville dette ha vært verdens kjedeligste blogg i og med at livet kun har bestått av jobbing de siste 7 månedene. Nå er den heldigvis bare nest kjedeligst.

Over til mitt neste eventyr – oppdagelsen av Sør-Amerika! Lite sjokkerende for mange har all denne jobbingen kun resultert i en ny reise. Jeg investerer i opplevelser, og det er ingen dårlig investering. 2013 er visstnok året for Sør-Amerika, og om to uker akkurat setter jeg mine føtter på Argentinsk jord i selveste Buenos Aires.

Jeg reiser med Kulturstudiers «Spansk 1 og latin-amerikansk litteratur»-program og kommer til å bli værende i Buenos Aires i hele tre måneder. Deretter går reisen videre alene til Iguazú Falls, Paraty, Ilha Grande, Rio de Janeiro, Lima, Cuzco, Machu Picchu, Cancun, Chitchen Itza, Mexico City, og til slutt en gjenforening med Seattle og the Tri-Cities.

Jeg gleder meg, har ikke pakket, har farget håret mørkere, har ikke sagt farvel til noen, og spansken er overhode ikke klar.

 

Merket med , , , , , , , ,

Omvendt kultursjokk/oppmuntring

Og da var jeg hjemme i Norge igjen. Det begynner å nærme seg to måneder siden jeg kom tuslende ut av Gardemoen med alt for mye bagasje. Det regna, altstå var det en god, norsk velkomst som venta meg.

I’m not gonna lie, det er vanskelig å være tilbake. De fleste uvt. studentene er kjempeglade over å være hjemme, men det er ikke like lett for meg. Den første måneden var det drittvær, jeg fant ut at venna mine hadde et liv, mens jeg ikke hadde det, og hele situasjonen var bare ganske deprimerende. Det var vanskelig, og det er det fortsatt. «NORWAY SUX» var det første jeg skreiv på white board’en mitt, og litt glemt bort står det der enda, hahah.

VG3 har begynt, og det er mye å gjøre på påbygg. Til jul skal jeg opp i tre privatisteksamner: samf., engelsk skriftlig og muntlig. Det blir et travelt år, men det er definitivt verdt det. Det er godt å faktisk lære noe igjen, selv om presset har sikkert tidobla seg siden USA. Billett til russetreffet i Stavanger er i boks, men jeg tror jeg dropper hele dealen med russebil. Jeg har jobb og venter en saftig lønning fra august, men jeg er ikke klar for å sløse bort mitt harde arbeid på noe som betyr så lite for meg. Reiselysten har steget enda mer, og den har kommet for å bli. Jeg tror nok jeg utsetter videre utdanning i et år etter jeg er ferdig med vgs. Det året flytter jeg forhåpentligvis til Athen, Roma eller Paris, hvor jeg kan teste ut litt forskjellige karrierevalg jeg har tenkt mye på. Et enkelt studie kan være en mulighet.

Så er det over til den andre delen av innlegget, det jeg egentlig skulle fram til: oppmuntringa.
DRA PÅ UTVEKSLING!
Det er tungt, kjipt, krevende, og kommer til å ta masse slit i etterkant. Det er også morsomt, lærerikt, fantastisk, gjør deg til en utadvendt person, og du vokser opp. Og la meg bare si; det er så godt å vokse opp. Det er så mye jeg ikke forsto før som gir perfekt mening nå. Jeg føler meg så innsiktsrik.

Jeg vil også si til dere som sliter med statsvalg: Drit i hva organisasjonen sier. Opplegget med å velge familie er allerede elendig, og jeg vil tro at halvparten av dere vil flytte minst én gang i løpet av året. Om du så utrolig gjerne vil ende opp i et bestemt område, så søk deg nå dit!
For det andre, så må jeg påpeke at jeg tviler på at det finnes områder som ikke er «amerikanske». Amerikanerne er som de er, og det vil du finne overalt. Religion er en kjempestor del av deres identitet, så det kommer du nok ikke unna. Kapitalisme og konservatisme følger raskt på. Jeg var utrolig skuffa over å komme til Washington fordi jeg tenkte at det var kaldt, mye regn og ikke like «amerikansk» som nede i sør-statene. Nå er jeg kjempeglad for hvor min plassering, og jeg tror det hadde lite å si for hvordan året ble. Nå kunne jeg godt tenkt meg å flytte til vestkysten av USA, helst Portland, Oregon, eller Seattle, Washington. Det er mange liberale mennesker på den sida, og det er godt å se folk som er tilnærma lik nordmenn, på en positiv måte. Atmosfæren i USA er noe helt unikt da, og det tviler jeg på at vi noen gang kommer til å få se her i landet.

Så der var dagens råd. Reis, opplev, lær.